Lite med vilje
Kvifor badstovene våre ofte er enkle og audmjuke konstruksjonar: om vern, små budsjett, lastebilen og bygg som skal kunne takast bort igjen.
Badstovene me teiknar, er kanskje sjeldan det folk ventar seg av eit designdreve arkitektkontor. Dei er små, enkle, nøkterne og stundom anonyme, og det er inga tilfeldigheit.
I Salhus ville Museumssenteret i Hordaland ha ei offentleg badstove på Rotholsneset, ein badeplass frå 1959 med sjøbasseng og eit støypt betongdekke, bygd som ein del av anlegget kring den gamle trikotasjefabrikken. Riksantikvaren freda heile anlegget i 2020, badeplassen òg, og sterkare vern finst ikkje for eit bygningsmiljø her i landet. Skal eit nytt bygg få stå inntil noko slikt, kan det til dømes ikkje låna eit uttrykk frå ein annan stad, som eit naust eller ein sjøbod, for det ville vore ei forfalsking av historia. Og det kan ikkje stela merksemda frå fabrikken, så ein liten kvit fabrikk som liknar trikotasjefabrikken, var like lite aktuell: det nye skal vera underordna det freda, i storleik og i uttrykk, så det er anlegget ein ser. Så me gjorde bygget anonymt, og slik søkte me om dispensasjon. Den fekk me frå fylkeskommunen 7. september 2026, etter § 15 a i kulturminnelova, for ein liten bygning på seks betongsøyler som er støypte rett på det freda dekket, utan bolt og utan anker, og som skal bort igjen den dagen drifta tek slutt.
Salhus Badstove
Heipiplerka
Arna Sauna
Os Sauna
Marineholmen
Bjørkheim Sauna
Øyane Sauna
Geilo Badstove
Smeigedag Høyåsen Arendal
Grindvoll Badstove
Meland Sauna
Stanghelle Sauna
Eikelandsfjorden Sauna
Rosendal Badstove
Langevåg Sauna
Storebø Sauna
Gåsa
Vikedal Badstove
Laugarstovo
Me seier sjølve at ho kanskje mest liknar eit skur, og Salhus er det strengaste dømet frå våre prosjekt, men ikkje noko unntak. Den klassiske norske badstova står gjerne i strandsona, der plan- og bygningslova i utgangspunktet forbyr nye bygg, eller i eit miljø som er freda eller verna i plan, og då trengst det som regel dispensasjon. Løyva kjem gjerne med vilkår, og fleire av dei er tidsavgrensa. I Rosendal skal badstova stå i eit statleg sikra friluftsområde, og fylkeskommunen gav løyve til å bruka arealet i inntil ti år. På Meland sa Forsvarsbygg nei til plassen i sjøen, så den badstova fekk hjul. Felles for dei er at badstova står på ein stad der ho ikkje kan rekna med å få stå for alltid.
Difor må badstovene kunna takast bort att, og reversibilitet er ein føresetnad i dei fleste prosjekta me gjer. I Salhus vog det særleg tungt: fylkeskommunen la vekt på at badstova ikkje set varige spor. Det er grunnen til at badstovene er modulære, bygde så dei kan løftast av fundamentet i eitt stykke eller i seksjonar, og at dei står på hjul, på flytebryggjer og på søyler som ikkje er bolta fast. Og nettopp det at bygga må kunna transporterast, set eit viktig premiss for designvala. Ein modul blir bygd ferdig og køyrd ut på lastebil, og då må han vera rektangulær og halda seg innanfor krava i forskrift om bruk av kjøretøy: rundt tre meter brei, med følgjebil.
Bjørkheim byrja med to vener som ville ha ei badstove i Samnanger, og Os Sauna og Eikelandsfjorden Sauna vart betalte med tilskotsmidlar me skaffa på vegner av foreiningane, etter foreiningsmodellen, så dei kunne få inntekter frå fyrste dag utan å ha lagt ut ei krone. Slik er mange av kundane våre, eit idrettslag, eit laugarlag eller ei stifting som samlar inn pengar og driv på dugnad. Det er folkebadstover, ikkje spa, og når budsjettet er samla inn av eit lag, står valet aldri mellom eit enkelt bygg og eit spektakulært. Alternativet for kundane våre er ikkje meir unikt og oppsiktsvekkjande design, det er prefabrikkerte modular: ei tønnebadstove frå Baltikum, levert på lastebil og lik overalt. Vil laget heller ha ei badstove som er teikna for staden, i norsk tre, med eit badstoverom som er teikna kring löylyen, dampen som stig når vatnet treffer steinane, og med ventilasjon som gjev god luft og held treverket fritt for råte, kostar ho meir enn tønna, men laget skal framleis ha råd til henne. Det er modellen vår.
Kva kostar ei badstove?
Grovt overslag frå budsjetta våre, ikkje eit tilbod. Rekna for ei badstove med garderobe, kjernefuru ute, furu inne, benkar i osp og omn, i kroner utan meirverdiavgift og utan toalett.
0,65–0,95 mill.
BadstovaFundament, straum og vatnProsjektering og søknad
Til samanlikning: dei ti badstovene me har bygd i hall og levert sidan 2023, kosta kundane mellom 0,5 og 0,95 mill. alt medrekna.
Ta ein prat →På Bergen Arkitekthøgskole, der Svein er utdanna, byrjar ein med staden og kva eit inngrep gjer med han, meir enn med objektet, og mykje av lærdomen kjem frå den vestnorske byggjeskikken, frå naust og løer som er bygde for vêret, vinden og bruken, utan pynt, og som har stått i hundre år fordi forma svarar på det ho skal tola. Svein bygde den fyrste badstova si der, på eit kurs med Marco Casagrande, og tanken hans om urban akupunktur, små inngrep med stor verknad, er kjernen i det me kallar Samfunnsakupunktur®.
Frå naustet tek me med haldninga, at eit bygg skal vera funksjonelt og varig, og at det er nok. Somme av badstovene våre liknar òg på naust, fordi dei er bygde for det same vêret og den same bruken. Innanfor dei tre metrane går det likevel an å få til mykje, og det meste av arbeidet vårt ligg nettopp der: i korleis det kjennest å sitja i rommet, kvar lyset kjem inn, kva ein ser frå benken og korleis dampen legg seg. I Heipiplerka på Sukkerbiten i Oslo er golvet i badstoverommet heva, så ein sit over omnen og midt i den varme lufta som stig, og omnen blir fyrt frå utsida, så døra ikkje står open kvar gong nokon legg på ved.
Eg har lurt på om me skulle vore flinkare til å seia dette, i staden for å la bygga stå der utan forklaring. Eit skur seier ikkje sjølv at det er anonymt med vilje, eller at søylene under det er støypte utan anker fordi nokon skal kunna løfta det bort ein dag.
Skrive av Erlend Klette
dagleg leiar · 30. oktober 2026



















